Å møte uforberedt til kamera-intervju er en risikosport. Derfor er det viktigste du kan gjøre å forberede deg.

Skrevet av: Steffen Fjærvik

Det finnes mange former for intervju, men stadig flere medier (også de trykte) bruker nå TV-kamera ute på reportasje eller overfører live fra studio i redaksjonen. Og det er også her regelen om forberedelse er spesielt viktig.

Du bør aldri si ja til et intervju uten å forberede deg. Om ikke annet, be om et kvarter til å samle tankene før du hopper i det. Bruk også denne tiden på å gjøre så mye research rundt intervjusituasjonen som mulig. Vær Varsom-Plakaten, som alle seriøse norske journalister følger, sier i punkt 3.3:

Hva er premissene?
Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Hva som ligger under premisser er ikke klart definert, men utover tid og sted har du krav på å vite om det er live eller opptak, om det inngår i en debatt mot noen og kanskje også hvilke kilder de har brukt for øvrig. Alt dette gjør deg bedre forberedt.

Vil du ha flere tips om hvordan du best håndterer mediene? Last ned Gambits e-bok om mediehåndtering

Før intervjuet må du også tenke som en journalist. Hva er han eller hun opptatt av? KVISA er en ofte brukt forkortelse for nyhetskriteriene.

Konflikt (Står noens vilje mot noen andres? Ubalanse, vinnere, tapere)
Vesentlighet (Hvor mange angår dette?)
Identifikasjon (Mine penger, mitt distrikt, mitt land, en kjendis jeg er opptatt av, sex)
Sensasjon (Først, størst, raskest. Første firma som gjør noe? Første i Hedmark?)
Aktualitet (Noe i tiden)

I tillegg til disse kriteriene vil reportere ha skarpe, klare uttalelser som setter noe på spissen slik at det kan skape debatt. Vær tydelig. Er du for eller mot?

For TV og Web-TV gjelder det å fatte seg i korthet. Du kan få sagt mye på 20 sekunder dersom du jobber med budskapet ditt.

Hva vil du si?
Ha et klart budskap! Ikke bruk en mange fremmedord og stammespråk. Bruk det Bjørnstjerne Bjørnson kalte bryst-norsk.

Klarer du å formulere deg slik at du får med det vi kaller hode, hjerte og hender?

Hode: Appellerer til fornuften
Hjerte: Appellerer til hjertet
Hender: Viser handlekraft

I et intervju like etter helikopterulykken i 2017, sa Statoils pressetalsmann, Morten Eek på spørsmålet:

– Er dere bekymra for at Statoils fokus på kostnadsreduksjoner går utover sikkerheten i helikopterselskapene?

Eek svarte:

– Vi forstår jo at det stilles spørsmål når man nå ser at en har en tragisk hendelse på norsk sokkel. Samtidig er det sånn at sikkerheten kommer foran alt i den virksomheten som vi driver. Det vi nå er opptatt av, det er å få svar og konklusjoner fra en gransking.

Han får fram sympatien i selskapet ved å si at det er en «tragisk hendelse». Han appellerer til fornuften nå han sier at «sikkerheten kommer foran alt», at «han forstår», og til slutt kommer han med det mest håndfaste han kan i denne sitasjonen – han henviser til granskningen.

 

Du kan få sagt mye på 20 sekunder dersom du jobber med budskapet ditt.

 

Hode-hjerte-hender i ett svar. Det er ikke lett, men det kan hjelpe deg å strukturere svaret ditt så du husker det lettere.

Har du et eksempel?
Eksempler på det du prøver å si kan være lettere å huske og levere for deg og det gjør at budskapet har lettere for å bli husket av mottakerne. De trenger ikke være totalt dekkende eller drøftende, fordi:

– Eksemplet beviser en mulighet
– Eksemplet fortrenger andre muligheter
– Eksemplet generaliseres spontant

La oss si du skal si noe om om norsk hitech-industri. Da er det bedre å trekke fram Remarkable og SocialCee eller andre navngitte selskaper enn at det du sier blir grått, abstrakt og kjedelig.

Har du en soundbite?
En soundbite er noe sterkt og kort som kan stå for seg selv og blir husket. Følgende eksempel ble sagt av konsernsjefen i Statoil, Eldar Sætre i mars 2018:

– Vi skal investere 100 milliarder kroner i fornybare prosjekter fram til 2030. Jeg har sett noen kritikere omtale det som peanøtter. De må ha et skrudd forhold til penger eller peanøtter.

Ikke la deg lure av mytene
Til sist er det noen som forbereder seg som om intervjuet er en samtale. Det er det ikke. Det er en transaksjon der ditt mål må være å få fram budskapet ditt, ikke pliktoppfyllende besvare ethvert spørsmål, kanskje til og med hypotetiske, som reporteren måtte ha. Det er i det hele tatt mange myter om intervjuet, og her prøver vi å oppklare noen:

MYTE FAKTA
Intervjuet er som en samtale  Det er det ikke – det er en transaksjon og du trenger ikke besvare alle spørsmål
Journalisten driver intervjuet Du driver intervjuet ved å bygge bro og presentere ditt budskap
Journalisten er ute etter deg Generelt er journalister ute etter å lage tydelige budskap og få informasjon de kan få en spiss sak ut av