Tiden har fløyet av gårde denne sommeren, og mine seks uker som intern i Gambit er allerede over. Stafettflamingoen er offisielt gitt videre til min intern-arvtaker, Ingvild, og nå skal du få høre litt om hva jeg har lært.

  1. Hvordan ting fungerer i kommunikasjonsbransjen, mediene, politikken m.m., og ikke minst hvordan det hele henger sammen. Gjennom de forskjellige prosjektene jeg har jobbet med har jeg fått helt ny innsikt i en svært viktig del av samfunnet vårt, for eksempel hvordan bedrifter jobber for å holde seg aktuelle, og hvordan mediene ofte bruker stoff fra disse. Det er ting det er greit å være klar over. Jeg har også lært hvordan man skriver fengende overskrifter.
  2. Livet som kommunikasjonsrådgiver kan være ganske hektisk til tider, men tilfredsstillelsen når man har levert et godt produkt til kunden gjør alt arbeidet verdt det! Man må likevel være forberedt på noen kvelder der man kommer hjem, og hodet treffer puten før man rekker å si «den nye episoden av Game of Thrones».
  3. Man må ikke kunne absolutt alt når man går ut fra studiet. Man slutter nemlig ikke å studere og å lære bare fordi man ikke har studentkort lenger. Det er viktigere med god arbeidsmoral, studieteknikk og tankegang enn å huske Porters femte kraft. I tillegg er det folk med vidt forskjellige bakgrunner her. Muligheten til å lære av blant annet journalister, tekstforfattere, statsvitere og medievitere er gull verdt for en siviløkonom med SOL-, SAM- og BED-skylapper. Tenk det – det finnes faktisk en verden utenfor NHH! Utrolig, men sant.
  4. Det er menneskene som er Gambit – Dette var det noen som nevnte at kanskje var blitt en klisjé, og det skjønner jeg godt, for det er så utrolig sant. Det er kanskje i konsulentyrkets natur at det er kompetansen og de kloke hodene som definerer bedriften, ikke utstyr og maskineri. Likevel føler jeg at det gjelder litt ekstra her, fordi det er en del av kjerneverdiene – mangfold. Det at folk får være seg selv, og at det derfor er så mye forskjellige folk her, gjør det til et flott sted å jobbe, og skaper synergieffekter som kommer kunden til nytte.

Og nå til det store mysteriet fra forrige blogginnlegg, som dere sikkert alle har ventet på svaret på:

  1. Min gode kollega (og venn), Bettina, forklarte at fordi sjakktrekket på norsk heter Gambit, og fordi det er sånn grunnleggeren av Gambit, Lars Erik Grønntun, sier det, er det bare logisk å droppe engelsken og gå for Gambit med «a»! Jeg tar en råsjans på at det samme ikke gjelder uttalen av Hill+Knowlton (les: hill åg knåltån), men der får neste intern ta seg av etterforskningsarbeidet.

Med det takker jeg for meg og ønsker alle en riktig god helg, sensommer, år og liv! Mulig jeg må innføre pølsefredag hjemme, faktisk…