Det lover godt at moderate kandidater fra demokratene var tungen på vektskålen i årets mellomvalg. De viste at energien som behøves for å felle Donald Trump i presidentvalget i 2020 kan finnes i sentrum, og ikke nødvendigvis ute på venstrefløyen til Bernie Sanders.

Skrevet av: Christoffer Gundersen, prosjektleder for Washingtonseminaret

Valgtaper: Demokratene vant Huset i årets mellomvalg, og kan nå overvåke presidenten i større grad. Her er han forarget på pressekonferansen dagen etter valget. Foto: Al Drago-Pool/Getty Images

I årets amerikanske mellomvalg er demokratene på vei til å vinne 40 seter fra republikanerne i Representantenes hus. Så mange seter har de ikke vunnet siden Richard Nixon var midt i Watergate-skandalen.

I motsetning til hva vi trodde på valgdagen 6. november, begynner dette å ligne på en «blå bølge». Demokratene har vunnet tilbake kontroll over Huset, noe som betyr at de kan overvåke president Trump og administrasjonen hans de neste to årene.

Dersom resultatene er noen indikasjon på hva som venter oss i presidentvalget i 2020, er det all grunn til å håpe at Trumps nasjonalistiske bølge vil snu. Men da må demokratene holde seg i midten, istedenfor til venstre.

Misfornøyde Trump-velgere
«Du kan ikke styre hvis du ikke vinner valg. Og du vinner ikke valg hvis ett ytterpunkt svarer på et annet» sa New Orleans’ ordfører Mitch Landrieu før årets valg. Han er en en sentrumsorientert demokrat som snuser på Det hvite hus.

Pendelen svingte kraftig til høyre etter at Trump vant valget i 2016, med splittende og innvandringsfiendtlig retorikk, angrep på kvinner og minoriteters rettigheter og et ønske om å mure USA inne. Dagene der utlendinger og globalister brukte USA som «lekegrind» var talte … trodde vi.

For hvor fornøyde er egentlig Trumps velgere?

Hans mest trofaste følgere er hvite menn uten utdanning, noe en Pew-studie fra sist sommer bekrefter. De utgjør rundt en tredjedel av basen og de støtter ham i tykt og tynt. 89 prosent av dem holdt fortsatt med ham før mellomvalget i år. Det betyr at to tredjedeler av velgerbasen i 2016 var kvinner og folk med utdanning. Av disse, er særlig kvinner med utdanning interessante. Før årets mellomvalg, sa bare 14 prosent i denne gruppen at de fortsatt støttet Trump.

 

Trumps kvinnefiendtlige retorikk har ført til en klar mobilisering av kvinnelige velgere. I tillegg har Metoo-bevegelsen og abortkampen gjort kvinner mer politisk engasjert.

 

I mange viktige vippestater – de statene hvor det er størst konkurranse mellom partiene – har Trumps kvinnefiendtlige retorikk ført til en klar mobilisering av kvinnelige velgere. I tillegg har Metoo-bevegelsen og abortkampen gjort kvinner mer politisk engasjert.

Mellomvalgets kvaler
En Washington Post-måling før mellomvalget viste hvor sprøtt det er at presidenten ikke er mer populær, når økonomien går så godt som den gjør. Hele 8 av 10 amerikanere mener økonomien går bedre enn før, samtidig som 54 prosent mener landet går i feil retning likevel.

Og når vi ser hvilke områder og hvilke demokrater som gjorde det godt i valget, er det tydelig at Midtvesten vendte seg fra Trump og mot moderate demokrater. Både Pennsylvania, Michigan og Wisconsin fikk demokrater som guvernører og gjenvalgte demokratiske senatorer. Her ligger nøkkelen til å vinne valget i 2020.

Demokratene erobret altså amerikanske forsteder og kapret velgere som typisk stemte på Romney i 2012, og holdt for nesa mens de stemte på Trump i 2016. De utgjorde inntil nylig grunnfjellet i Det republikanske parti. Men nå vender de seg vekk fra republikanerne og trumpismen. Og det er særlig hos hvite kvinner at frafallet er stort.

Mot normalt
Moderate, pragmatiske og sentrumsorienterte demokrater gjorde det derfor bedre enn forventet i år – den antatt kjedelige typen som ligner på 2016-valgets største taper, Hillary Clinton. Flere av dem ble støttet av New Democratic-koalisjonen hos demokratene i valgkampen. Og av kandidatene som koalisjonen stilte seg bak, klarte 23 stykker å snu røde seter i Representantens hus. Det var antallet som partiet trengte for å vinne kammeret.

Lenger ut til venstre hos demokratene finner vi Our Revolution-koalisjonen, den progressive Bernie Sanders-vingen av partiet som det var store forhåpninger til før valget. For dem tegner det seg et annet bilde i etterkant. De fikk inn flere spennende kandidater i Huset fra distrikt som allerede var blå og demokratiske fra før av. Nå har de et mål om å endre Det demokratisk parti fra innsiden.

Et godt eksempel er den opprørske, demokratiske sosialisten Alexandria Ocasio-Cortez. 29-åringen er i full sving med å støtte diverse «opprør»i distrikt hvor demokratene allerede har kontroll for å flytte partiet lengre til venstre.
Mens i distrikt med konkurranse fra republikanerne fikk Sanders-kandidatene regelrett juling. Av 23 mulige røde, republikanske seter i Huset som de kunne snudd, fikk de ingen uttelling. Null seter.

Broer må bygges internt i partiet
Hva betyr så alt dette? At Trump og republikanerne satser og styrker seg på landsbygda og blant de uten utdanning, særlig hvite menn. Mens demokratene vinner byene og nå også forstedene, særlig kvinner og minoriteter.

Mer generelt ser vi at pessimismen til Trump som slo an i 2016 har nådd sitt toppunkt. Amerikanerne er et grunnleggende optimistisk folkeslag, noe det strålende resultatet for en progressiv demokrat som Beto O’Rourke i Texas viser. Han løftes av mange frem som en mulig presidentkandidat i 2020 selv om han tapte mot Ted Cruz i år. Men skal partiet vinne mot Trump om to år må de klare å bygge bro mellom de to vingene internt – mellom de moderate og de progressive.

Velger de O’Rourke, Senator Elizabeth Warren, eller Sanders for den saks skyld, mister de mange av de nevnte moderate Romney-velgerne i forstadene som hørte dem i mellomvalget. Energien har eksistert rett til venstre for sentrum tidligere, som da en tynn afroamerikaner fra Chicaco bergtok en hel verden for 10 år siden. Der kan den ligge igjen, dersom partiet fokuserer på arbeidsplasser, økonomiske spørsmål og forbedring av Obamacare– ikke «Medicare for all».

Snuser på 2020: Demokrat Amy Klobuchar (t.h.) ble gjenvalgt som senator i Minnesota med nærmere 24 prosentpoengs klaring. Foto: Wikimedia Commons

Med andre ord må de tenke på folks dagligdagse problemer og ikke å rote seg bort i identitetspolitikk. At de er partiet for alle etnisiteter, religioner og seksuelle orienteringer bør snakke for seg selv istedenfor å sies høyt. Det er dessverre slik at man ikke finner noe progressivt flertall i USA, særlig ikke hvis man ser på valgmannsordningen

«The center is sexier thank you think», sa representant Cheri Bustos fra Illinois nylig – den eneste i demokratenes ledelse i Huset fra et landlig Trump-distrikt i Midtvesten. En annen kompetent kvinne i Trump-territorium er Senator Amy Klobuchar i Minnesota som ble gjenvalgt med nærmere 24 prosentpoeng klaring. Men mest sannsynlig blir det én som California-senator Kamala Harris.

Uansett hvem demokratene velger, må hun eller han gå til sentrum for å ende i Det hvite hus.

Privacy Policy

We have updated our Privacy Notice for this website. Please click below to review.

View Privacy Policy