I 2015 ble det skrevet 47 artikler om ”plast i havet”, i 2016 ble det skrevet 182. Så i 2017 eksploderte det med over 1.000 artikler i norske medier.

Det var ”plasthvalen” som åpnet øynene våre. En død gåsenebbhval med magen full av plast. Det var i januar 2017.

Plasthvalen var starten på et stort og ekte engasjement blant folk over hele landet. Folk rydder strender, dykkere henter opp plast og annet søppel fra havets bunn. Og vi begynner å ta innover oss det faktum at hvis vi fortsetter forsøplingen av verdenshavene, vil det være mer søppel enn fisk i havet i 2050.

Og ingenting tyder på at oppmerksomheten om plast og plast i havet vil avta med det første. Bare hittil i år er det skrevet over 900 artikler om plast i havet. Butikkene lover å kutte ned på plastemballasje og på engangsplast. Kommuner bestemmer seg for å stoppe salget av heliumsballonger på 17. mai.

Mens miljø- og klimapolitikk har splittet norske partier gjennom mange tiår, er plast i havet et tema som bekymrer politikere fra Rødt og SV til Fremskrittspartiet. Alle enige om at noe må gjøres – og det nå!

Samtidig møter vi på dilemmaer også her. Hva er egentlig unødvendig engangsplast? Er det slik at plastemballasje i fruktdiskene fører til mindre matsvinn? Er karbonavtrykket fra papirposer egentlig større enn karbonavtrykket fra plastposer?

Er plast greit hvis det samles inn og resirkuleres? Eller bør vi kutte all plast uansett? Og hva skal vi da erstatte det med?

Lurer du på hva din bedrift kan gjøre for å kutte unødvendig engangsplast, eller hvordan din virksomhet kan bidra til å rydde, samle inn og resirkulere plast?

Ta kontakt med Anne Therese Gullberg for mer informasjon. 

Mobil +47 48 07 20 50

E-post annetherese.gullberg@hkstrategies.com

Her kan du lese mer om Gambit H+Ks bærekraftsmodell

 

Privacy Policy

We have updated our Privacy Notice for this website. Please click below to review.

View Privacy Policy