(Saken ble publisert på VG.no, 04.03.2017)

– De nye mediene sprer falske nyheter og tar annonseinntektene fra den frie pressen, skriver VGs dyktige politiske redaktør Hanne Skartveit på VG Nett i dag, og uttrykker samtidig bekymring for at den offentlige samtalen forvitrer uten en velfungerende, fri presse. Men hvor fri er den egentlig?

Skartveits bekymringer er ikke grunnløse. Ifølge Medietilsynets siste økonomirapport for norske medier, ble det i 2015 brukt 7,4 milliarder kroner på nettannonsering. Facebook og Google hentet alene inn tre milliarder, mens tilsvarende tall for avishusene var to.

Det som Skartveit unnlater å ta opp i sin kommentar, er at mediene selv i stor grad er å skylde for at de mister rollen som plattform for den offentlige samtalen. De legger etter min mening ofte sine egne oppfatninger til grunn for saker og kommentarer, og blir dermed oppfattet som aktører i stedet for objektive formidlere med et kritisk blikk i begge retninger.

Dette er en etter hvert velkjent kritikk mot mediene, ikke bare i Norge, men jevnt over den vestlige verden, land som i utgangspunktet skal ha en fri og uavhengig presse. Når mediene konfronteres med dette, er svaret stort sett det samme; – Vi har naturligvis ingen agenda. Jeg mener dette ofte ikke stemmer. Om man eksempelvis ser på VGs egen dekning av nasjonal og internasjonal politikk, er det vel liten tvil om deres standpunkter. Saker som «Donald Trump tar feil fire ganger om dagen», «Trump forvirrer verden» og «12 kontroversielle tweets fra Trump» er bruddstykker av avisens linje på temaet. Norske mediers linje mot Sylvi Listhaug er også verdt en studie, uten at jeg tror jeg trenger å gå nærmere inn på dette.

Men VG er ikke de eneste, og på langt nær heller ikke det verste eksemplet. De finner vi derimot i Sverige, hvor den offentlige debatten over flere år har blitt kneblet så til de grader av politisk korrekthet, at man nå spør seg om når trykkokeren vil eksplodere.

Også den amerikanske pressen har måttet tåle sterk kritikk etter valgkampen og Trumps inntreden som president. Ikke bare fra Trump selv, men fra velgerne, som reagerer med å sende dem til bunns på tillitsbarometeret. Når til og med Donald Trump nyter mer tillit enn amerikanske mainstreammedier, burde det kanskje ringe alarmklokker i redaksjonene.

Også de norske mediene mister tillit ved å la egne meninger gjennomsyre de redaksjonelle produktene. Ikke bare blant de som ikke er enige med dem, men jevnt over. En undersøkelse utført av nyhetsbyrået Reuters i fjor viser at kun 32 prosent, altså under en tredjedel av Norges befolkning, har tillit til journalister, og at 46 % «stort sett» stoler på nyhetene disse journalistene formidler.

Mediene opplever nå konsekvensene av at de over lengre tid har undervurdert folkets behov for en balansert offentlig samtale. Og en av disse konsekvensene er at egne kanaler som Facebook vinner stadig større terreng. Politikere, organisasjoner, virksomheter og privatpersoner vil ikke lenger finne seg i det de oppfatter som en skjev fremstilling av virkeligheten.

Hanne Skartveit har for øvrig helt rett når hun skriver at det, uten en god offentlig samtale, er vanskelig å samle en nasjon bak noen sentrale, felles verdier.

Men det er etter min mening altså ikke mediene som skal definere disse verdiene.

 

Paal Espen Hambre, seniorrådgiver i Gambit Hill+Knowlton Strategies

 

Privacy Policy

We have updated our Privacy Notice for this website. Please click below to review.

View Privacy Policy