Det må gjøres store utslippskutt i transportsektoren for at Norge skal nå klimamålene. Elbil og biodrivstoff er viktige, men langt fra ukontroversielle, tiltak når utslippene skal ned, men det er også verdt å legge merke til økt CO2-avgift med langt færre unntak enn før. Nå behandles klimameldingen i Stortinget. Mye tyder på det blir en hektisk innspurt.

Skrevet av: Anne Therese Gullberg, seniorrådgiver og leder for bærekraftssatsingen i Gambit H+K

Da daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen i juni 2017 la frem klimameldingen, beskrev han den som en «løypemelding». Store deler redegjorde for EUs klimapolitikk, hva EUs klimapolitikk i ikke-kvotepliktig sektor vil innebære for Norge, samt for forhandlingene mellom Norge og EU som et utvidet klimasamarbeid.

Nytt innhold til «løypemeldingen» i Stortinget?

Men selv om klimameldingen var en løypemelding uten mange nye tiltak, kan partiene på Stortinget nå likevel fylle den med nytt innhold. Her er det fritt frem for å foreslå tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig samfunn: Elbiler og elbusser, landstrøm og elferger, ladestasjoner, tre i bygg, biogass og biodrivstoff, klimatiltak i landbruk og fiskeri, forskning og teknologiutvikling, mer kollektivtransport, karbonfrie anleggsplasser og karbonfangst og -lagring.

Elbiler

Den norske elbilsatsingen har vært en stor suksess, men flere og flere stiller spørsmål ved om elbilsatsingen er økonomisk og miljømessig bærekraftig. Høyre-ledelsen la foran landsmøtet i april frem forslag om å øke engangsavgiften på fossilbiler for å dekke opp for tapte inntekter til staten ettersom elbilsalget øker, men ble stemt ned. Det betyr at presset på elbilfordelene kan øke. For det er liten tvil om at staten kommer til å trenge inntekter også når nullutslippsmålet er nådd – og alle nye biler som selges faktisk er nullutslippsbiler.

Les mer om elbilsatsingen her! 

40 prosent biodrivstoff i 2030?

Men selv Norge faktisk når målet om at alle nye biler som selges i 2025 er nullutslippsbiler, vil rett over halvparten av bilparken i 2030 være fossilbiler. Det er her biodrivstoff skal bidra til lavere utslipp. Stortinget har vedtatt å øke omsetningskravet til 20 prosent innen 2020.

I klimameldingen legger ikke regjeringen opp til å øke omsetningskravet etter 2020, men i Jeløya-plattformen,regjeringsplattformen utformet av Solberg II-regjeringen i år,ligger det et mål om 40 prosent innblanding av biodrivstoff i 2030. Regjeringsplattformen legger imidlertid inn to viktige forbehold om teknologiutvikling og utviklingen av alternative energibærere. Det betyr at det kan være flertall i Stortinget for å øke omsetningskravet til 40 prosent innen 2030.

 

Klimameldingen slår fast at CO2-avgiften skal opp!

 

Samtidig er tilgang på nok bærekraftig biodrivstoff i markedet en vesentlig barriere, og det er fremdeles stor usikkerhet om rammebetingelsene for norsk biodrivstoffproduksjon. Så er spørsmålet om Stortinget tilslutt velger å justere kursen i biodrivstoffpolitikken.

Økende CO2-avgift

Klimameldingen legger viktige føringer for CO2-avgiften, selvom avgiftsøkningene først blir lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet. Klimameldingen slår fast at CO2-avgiften skal opp!

Klimameldingen viser til budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti for statsbudsjettet for 2017, der det ble innført CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor på 450 kroner per tonn. I Jeløya-plattformen, varsler regjeringen en opptrapping av CO2-avgiften til 500 kroner per tonn.

I klimameldingen begrunner regjeringen behovet for en CO2-avgift med prinsipper som at forurenser skal betale og prinsippet om kostnadseffektivitet. Regjeringen ønsker å legge CO2-avgift på «flest mulig kilder og områder», og at landbruk og fiskerinæringen skal vurderes.

Det betyr at unntakenes tid er forbi – og at det er duket for enda flere politiske kontroverser.