For 25 år siden snakket vi alle om hvordan internett og fri tilgang på informasjon ville gjøre slutt på fattigdom, velte diktaturer og gjøre verden til et mye triveligere sted. I stedet drukner vi oss selv i kattevideoer, emojis og falske nyheter. Bør kildekritikk bli et fag i grunnskolen, eller er det mer behov for god voksenopplæring? 

Skrevet av: Roland Berg Lie, seniorrådgiver i Gambit H+K

Neida, internett er bra. Det globale samfunnet har blitt enda mer globalt, fri tilgang på informasjon er en fin ting og til og med kattevideoer kan være gøyale. Når det er sagt, trenger vi basisferdigheter for å navigere i den tykke suppen som informasjonssamfunnet er. 

Som tidligere journalist og nå kommunikasjonsrådgiver, blir jeg fascinert av hvor mye informasjonsskvip som eksisterer på nettet. Jeg er også medlem av Facebook-gruppen Skeptikergruppen, som stadig innvier meg i utrolige eksempler på hva folk og selskaper kan få seg til å påstå. Ja, for det er påstander.  

[Påstand er i dagligtalen og i filosofien det som uttrykkes i en setning som enten er sann eller usann. I dagligtalen brukes betegnelsen ofte om noe som hevdes ubegrunnet eller stedig.]
Kilde: Store Norske Leksikon 

For den litt yngre leser som kanskje ikke vet hva et leksikon er: 

[Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som gis ut av Foreningen Store norske leksikon […] Store norske leksikon er i hovedsak basert på papirleksikonet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon som kom ut i fire utgaver mellom 1978 og 2007.]
Kilde: Wikipedia 

Vi møter alle en informasjonsstrøm verden ikke har sett maken til, på godt og vondt. I denne flyter det mye feilinformasjon hvor spredningsmotivasjonen er politisk, økonomisk eller renspikket «se hva jeg fikk alle til å tro».  

Journalister har stort sett en solid bullshit-detektor, enten de har formell utdannelse eller gjennom en mer praktisk tilnærming til faget. En av de viktigste komponentene i journalistikken er kildekritikk. Dette er evnen til å objektivt vurdere informasjon og så verifisere eller avkrefte denne, helst ved bruk av flere troverdige kilder.  

 

Kildekritikk er mer enn kunnskap om hvilke kilder som er tvilsomme og hvilke som kan brukes. Kildekritikk handler om å ha en sunn skepsis og ferdigheter innen informasjonsbearbeidelse.

 

Før kunne den jevne informasjonskonsument sette sin lit til at journalistene gjorde denne jobben for dem, i tillegg til å sørge for en relevant og objektiv presentasjon. I dag eksponeres vi direkte for et utall kilder av ymse kvalitet. Vi trenger derfor selv å besitte disse ferdighetene før vi villig deler av vår potensielt feilaktige informasjon i blogger, sosiale medier eller over et godt gammeldags og analogt kaffebord.  

Etter min mening, burde kildekritikk bli et skolefag, eller iallfall en essensiell del av for eksempel norskundervisningen. Det handler om å lese, observere og vurdere, tilegne seg informasjon som er korrekt og filtrere ut alt tull, tøys og det som verre er. Kildekritikk er mer enn kunnskap om hvilke kilder som er tvilsomme og hvilke som kan brukes. Kildekritikk handler om å ha en sunn skepsis og ferdigheter innen informasjonsbearbeidelse. Det må skapes en stolthet rundt etterrettelighet og den må utvikles som en del av vår grunnutdanning.  

Faktisk er det kanskje ikke de yngre som trenger dette aller mest. De er tross alt vokst opp i informasjonsoverfloden. Det er kanskje foreldregenerasjonen som akutt trenger opplæring. De av oss som har overdreven tiltro til det «trykte» budskap, inkludert Facebook og enhver med egen nettside. 

I den senere tid har det blitt tydelig hvor galt det kan gå dersom disse ferdighetene ikke er på plass. Tidligere ville vi kanskje spissformulert ved å si at demokratiet avhenger av det. Dette er ikke lenger en spissformulering. 

Det er ikke bare skoleverket som bærer et ansvar her. Du, jeg, foreldre, naboer, venner – alle bærer et ansvar i å utvikle oss som en kildekritisk nasjon.  

Jeg skal iallfall bli flinkere til å bruke begrepet «I call bullshit», i en norsk utgave, om noen påtar seg jobben med fornorskingen.