Denne helgen gikk den årlige sikkerhetskonferansen i München av stabelen. Selv om konflikten mellom Israels statsminister og Irans utenriksminister stjal overskriftene søndag kveld, er det en annen utvikling som kan bli minst like viktig for norske interesser, nemlig EUs nye forsvarsplaner.

Skrevet av: William Westerveld Jensen

Per dags dato har intet mindre enn 25 land signert avtalen om en permanent forsvarspolitisk struktur i Europa, også kjent som PESCO (Permanent Structured Cooperation). Under sikkerhetskonferansen i München gikk Frankrikes forsvarsminister på scenen og understreket EUs behov strategisk autonomi. Hvilke konsekvenser kan dette samarbeidet få for NATO-landet Norge og for norsk forsvarsindustri i lys av Brexit?

Fra EUs side er PESCOs forhold til tredjeland fortsatt gjenstand for interne diskusjoner, Brexit setter Storbritannia i samme båt som Norge. Et samarbeid à la EØS-avtalen med deltakelse uten innflytelse fremstår som den mest aktuelle løsningen. Likevel er sjansen liten for at Storbritannia vil godta et samarbeid de ikke har innflytelse over. Norge posisjonerer seg tett opp mot Storbritannia i påvente av fremtidige forhandlinger om tredjelandsroller i PESCO.

PESCO innebærer en forpliktelse om å øke forsvarsbudsjettene med 20 prosent. Et europeisk forsvarsfond (EDF) er etablert for å koordinere og supplere medlemsstaters investeringer i forskning, og utvikling av nytt utstyr og ny teknologi. Med økt etterspørsel kan norsk forsvarsindustri gå gode tider i møte, men det blir viktigere for norske myndigheter å være på innsiden av beslutningsprosessene.

Historisk kontekst

Det fransk-tyske forholdet har ofte vært en motor for dypere europeisk integrasjon, men forsvarssamarbeidet har ikke gått like hurtig som for eksempel eurosamarbeidet. Da USA presset britene til å ta mer ansvar i sin egen bakgård i kjølvannet av konfliktene på Balkan gjennom 90-tallet, svarte britene med å inngå Saint-Malo-avtalen som markerte startskuddet for integrasjonen av EU-landenes forsvarskapasiteter. Med de gode forbindelsene over Atlanteren, fungerte Storbritannia som en bremsekloss for forsvarssamarbeid i årene som fulgte Saint-Malo.

 

Spørsmålet er om de PESCO-undertegnede landene vil tillate land som Norge, med en fot på hver side av Atlanteren, å delta i den nye industrielle verdikjeden som skal utvikles i Europa.

 

Det endrede sikkerhetspolitiske trusselbildet og Brexit har vært med på å gi ny giv til ideen om en sterkere felleseuropeisk forsvarskapasitet. Frankrike og Tyskland har igjen funnet hverandre. Et resultat kan bli skrinleggingen av det mangeårige Eurofighter-programmet der Storbritannia har vært en stor bidragsyter, til fordel for et nytt EU-program som skal erstatte de andre ulike europeiske programmene. Som konsekvens av dette kan Storbritannias vei til omfavnelse av Joint Strike Fighter-programmet (JSF), et program de selv har deltatt i, bli betraktelig kortere. Dette kan igjen skape større avstand mellom de britiske øyer og kontinentet. En allianse med Theresa May trenger derfor ikke å bety mer innflytelse – kanskje nettopp det motsatte.

En fot på hver side av Atlanteren

Hva betyr dette for Norge? Norge har også hatt en fot på hver side av Atlanteren. For ti år siden ble deltakelsen i JSF-programmet valgt fremfor andre europeiske alternativer. Samtidig falt valget på Tyskland da Norge nylig investerte i nye ubåter. Det nye innkjøpet inkluderer blant annet omfattende vedlikeholdsmessig og industrielt samarbeid mellom selskaper og forskningsmiljøer i landene. Forhenværende forsvarsminister Eriksen Søreide poengterte ved flere anledninger at samarbeidet med Tyskland ikke utelukker samarbeid med USA og andre viktige nasjoner innen forsvarsindustrien. Utviklingen av PESCO vil imidlertid i større grad tvinge frem spørsmål om hvilken side av Atlanteren Norges tyngdepunkt skal ligge.

Spørsmålet er om de PESCO-undertegnede landene vil tillate land som Norge, med en fot på hver side av Atlanteren, å delta i den nye industrielle verdikjeden som skal utvikles i Europa. Sterke diplomatiske bånd til Tyskland, NATO-medlemskap og geografisk beliggenhet gjør det vanskelig å utelukke Norge helt i EUs nye forsvarssamarbeid. Danmark, et land som også har tette bånd til USA, har ennå ikke undertegnet PESCO. Dette kan tyde på at de også vurderer sine alternativer nøye.

Det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO har siden opprettelsen i 2009, forsøkt å finne sin rolle i tverrsnittet mellom nasjonalt selvforsvar, NATO og nå også PESCO. Et av hovedmålene for NORDEFCO har vært å styrke medlemsstatenes forsvar gjennom å utnytte synergier og kostnadseffektive fellesløsninger – mye av det samme formålet som PESCO er tillagt. Selv om nordisk forsvarssamarbeid har fått mer vind i seilene den siste tiden, blant annet med enighet om cybersikkerhet og uniformer, er samarbeidet per i dag begrenset.

Konsekvenser for norsk forsvarsindustri

Forsvar er ikke bare politikk, det er også økonomi. EDF skal bygge en sterkere forsvarsindustri i EU. EØS-konkurranseregler skal sikre full konkurranse ved offentlige innkjøp, men en slik pengepott med offentlige midler vil uten tvil påvirke konkurransefordelene blant europeiske selskaper. Dette er noe som i neste rekke vil kunne gå utover den norske forsvarsindustrien.

Dagens kampfly og annet militært utstyr er et resultat av en global verdikjede av leverandører i ulike land. Norskproduserte spesialkomponenter ligger helt øverst i denne verdikjeden, men selskapene er avhengig av gode konkurranseforhold for at disse kan eksporteres. Det stilles for eksempel spørsmålstegn ved om utenlandskeide selskaper med sterk tilstedeværelse i europeiske land kan søke midler fra EDF.

Veien videre

Gambit H+K anbefaler å følge den politiske utviklingen som nå former fremtidens europeiske forsvarsindustri tett. Norsk industri har operert under inkluderende konkurransevilkår frem til nå, men det kan endre seg hvis PESCO-landene tar regulatoriske grep for å skjerme sitt nye samarbeid for konkurranse før det kan stå på egne bein.

Dersom en stadig større del av verdikjeden blir forsynt av landenes egen industri vil det ha en negativpåvirkning på norsk industri. På kort sikt er det grunn til å tro at norsk industri vil oppleve en økning i ordrebøkene nå som EU skal bruke mer penger på forsvar. På lengre sikt kan det å stå utenfor PESCO bety færre muligheter for norsk forsvarsindustri i det europeiske markedet.

Regjeringen utarbeider i disse dager en ny EU-strategi som kommer til å legge føringer for Norges forsvarssamarbeid med Europa fremover. Norske bedrifter har interesse av et europeisk industrisamarbeid og må jobbe aktivt opp mot disse prosessene, for å sørge for at regjeringen sikrer Norge en fot på innsiden.

Kontakt Tord Bergersen i Gambits faggruppe for sikkerhet og forsvar for mer informasjon:
Tlf: Tlf: +47 22 04 82 00 / +47 91 81 21 88
E-post: Tord.Bergesen@hkstrategies.com

Privacy Policy

We have updated our Privacy Notice for this website. Please click below to review.

View Privacy Policy