Faksimile VG, 3. august 2017

 

av Steffen Fjærvik, spesialrådgiver i Gambit H+K

I sommer har vi kunnet følge historien om svanen Havnesjefen i Os helt fram til den ble avlivet forrige uke. Men hvordan ble denne svanen så godt stoff?

Jeg skal ikke late som om Havnesjefens død ikke var massiv på et punkt, men sånn er det når fellessaker utspiller seg. Hvert og et av mediene kan ha edruelig dekning, men summen av alle nettavisene blir likevel blir massiv.

Mange spør: «Var dette den viktigste saken i verden i dag? En svanes død? Det er krig i Syria!»

For oss i kommunikasjonsbransjen er det viktig å hjelpe kundene til å forstå mediene og hvorfor saker blir som de blir.

Her er noe som er viktig å forstå: Hovedoppslaget er ikke den viktigste saken i verden. Ingen frontsjef i noen nettavis mener det.

Å tro at hovedsaken er den viktigste saken i verden viser svak forståelse for hvordan media fungerer. Toppsaken eller hovedoppslaget er like gjerne den mest interessante eller mest salgbare saken, snarere enn viktigste så lenge den oppfyller visse krav til en nyhet.

Alle som har jobbet i en redaksjon vet også at det er en tøff oppgave å overbevise publikum om at «dette bør du være mest opptatt av i dag». Det blir fort nedlatende og lite kledelig. Det kan passe for nisjemedier med lavere opplag og homogent publikum, men egner seg dårlig for massemarkedet.

La oss også teste svane-saken opp mot noen av de kjente nyhetskriteriene. Aktualiteten er utvilsomt til stede. Det samme er konflikten. Vesentligheten kan nok diskuteres, men når folk blir drapstruet på grunn av saken, er i alle fall engasjementet udiskutabelt.

Joda – kan det kanskje ha vært tilfeller av overdreven dekning. Dagsrevyen spanderte for eksempel fire minutter og live-dekning fra Os torsdag forrige uke. Men husk da at dette også er Dagsrevyens anledning til å vise at de henter stoff fra hele landet, så det kan stå indremedisinske årsaker på spill. Ikke minst etter rundjulingen fra Sven Egil Omdal i fjor høst.

Og så er det noe med dyrestoff. En leder i en stor norsk redaksjon hadde følgende prioritering for saker:

  1. Vold mot dyr
  2. Vold mot eldre
  3. Drap

Som VGs Geir Arne Kippernes sa til fagbladet Journalisten: – Vi har fått det inn med morsmelka i VG at dyresaker er viktige for leserne våre.

Og når noe er viktig for leserne, bør det også være viktig for redaksjonene.